Brokkoli- og cheddarsuppe
Fra en svensk fløtekartong.
Det er ikke all mat som er billigere i Sverige. Vi som kun benytter sjansen til å spare noen kroner når vi allerede er i nabolandet på andre ærend, fyller opp bilen med matvarer som vi kunne kjøpt for tilsvarende pris på vår lokale Kiwi. Pasta. Fløte.
De erfarne grensehandlerne er nok mest glade i brus. Alle som jeg har sett i media i forbindelse med den etterlengtede grenseåpningen etter korona, har hatt handlevognene fulle av brus. De er livsnytere. De bryr seg ikke om kalorier inn eller kalorier ut. De kjører helt til døra til Godisfabrikken, enorme butikker fylt til taket med smågodt. Og så kjøper de kyllingfileter som når vekten sin takket være salt og vann.
Jeg har fremdeles ikke funnet en eneste kyllingfilet i Sverige uten tilsatt salt og vann. Men de fleste ser kun på prisen, ikke innholdsfortegnelsen.
Mat i Norge er egentlig ikke mat så himla dyrt. Alle indekser tyder på at vi bruker mindre andel av inntekten vår på mat nå enn noen gang. Det som er problemet i Norge, er fordelingen. Eierne av dagligvarekjedene er vår økonomiske høyadel. Nesten all prisstigning går rett i lommene på de eierne av de tre store kjedene. Og det er ikke oss som forbrukere, selv om Coop mener butikkene er litt våre. Sjeldnere har vel markedsføring vært mer åpenbar villedende, men vi tar til takke med den lille bonusen vi får.
De som produserer maten, bonden, får stadig trangere kår og strengere krav. Jeg bare konstaterer at sånn er det, og det er ingen med mulighet til å gjøre noe med det, som har tenkt å gjøre noe med det.
Det er ikke noe bedre i Sverige. Der er det to aktører som praktisk talt deler matvaremarkedet mellom seg. Bonden har enda trangere kår. Men så er det så fantastisk i Sverige, for der er det så mange flere produkter å velge mellom, sier de! Se på ostehylla, sier de videre. I Norge har vi i praksis bare én ost - den trauste Norvegia, fortsetter de. I Sverige, proklamerer de, bugner det av guloster!
Ja, sier nå jeg, men gulostene i Sverige smaker kliss likt. Den eneste forskjellen er innpakning. Så det dere vil ha, spør jeg dem, er flere fine forpakninger å velge mellom? Norvegia i grønn pakke, blomstrete pakke, med teknologo og glansede kanter? Disse som ønsker å åpne for matimport uten toll er ikke opptatt av kvalitet, bare kvantitet.
Det samme gjelder melkeprodukter: trenger vi virkelig flere enn to produsenter om det de serverer uansett er helt likt og koster det samme, og det eneste som skiller dem er logoen på den ellers helt like Tetra-Pak-kartongen?
Og da har vi kommet til konklusjonen. Kartong. Norsk etymologisk ordbok er på lista mi over mulige svar på spørsmålet "hvilken ene bok ville jeg helst hatt om jeg var strandet på en øde øy". Kartong har egentlig en ganske kjedelig etymologisk opprinnelse. Det kommer fra franske "carton" og kan spores tilbake til greske "khártes" som betyr papir.
Noen ganger trenger det ikke å være mer komplisert enn det. Oppskriften til suppa nedenfra kommer fra en svensk fløtekartong.
Brokkoli- og cheddarsuppe
Ingredienser
500 g brokkoli
1 gulløk
6 dl grønnsaksbuljong
2 dl fløte
150 g cheddarost
1 ss smør
Salt og pepper
Sånn gjør du:
Skjær hele brokkolien – både bukett og stilk – i biter og finhakk løk.
Fres grønnsakene i ei gryte i 5-6 minutter.
Tilsett grønnsaksbuljong og la koke til brokkolien er mør, omtrent 20 minutter.
Bruk en mikserstav til å gjøre blandingen jevn.
Tilsett fløte og kok la koke fem minutter.
Ta gryta av varmen og tilsett cheddarost.
Smak til med salt og pepper.
