Jordskokksuppe
Skrivesperre.
Hadde denne bloggen vært en bil med forbrenningsmotor (det er viktig å spesifisere dette i våre dager; med så mange nye teknologier tilgjengelig), hadde den fremdeles ikke stått helt stille i grøftekanten. Nei, den hadde hostet og harket seg framover på bensindampen, det eneste som kunne ha minnet om drivstoff.
For det er ikke sånn at det mangler materiale. I blogghusholdet spises (nytes?) det suppe én gang i uka, primært torsdager. Men tro til tanken (misjonen?) til suppebloggen skal det jo ikke bare publiseres en oppskrift. Nei, det skal også følge med en historie (samtale?). Det er ikke noe mål at leseren nødvendigvis skal bli noe klokere, men hen skal i hvert fall få valget om å lese noen opplysende (dumme? underholdende?) setninger. Så er det opp til leseren å lese alt eller å hoppe rett til oppskriften.
Og det setter jo noen krav til meg som blogger. Jeg kan ikke bare lire av meg hva som helst. Jeg må på en måte prøve å gjøre meg flid med innholdet. Ikke som denne teksten, der jeg bare lirer av meg kontemporære (huff, for et forferdelig ord på norsk!) utfordringer for å holde liv i dette mitt ettermæle: denne bloggen.
Så la oss snakke om skrivesperre. Og det viser seg at jeg er langt fra alene. Harper Lee utga ingen bøker etter den fremragende Drep ingen sangfugl (ikke lest den? Det burde du). Truman Capote skrev ingenting de siste 10 årene av sitt liv, selv om han stadig pratet om at han jobbet med et storverk. David Foster Wallace, best kjent for Infinite Jest (den har jeg ikke lest, så jeg kan ikke anbefale), hadde visst mange ideer som han aldri ble ferdig med. Det kan jeg kjenne meg igjen i; det ligger påbegynte ideer over alt. Forskjellen på meg og Wallace er at jeg skal kun fullføre en bloggtekst i ny og ne, og feiler stort sett i det også.
Den store verdensveven spekulerer også på om George R. R. Martin har skrivesperre eller om han rett og slett bare er mett etter Game of Thrones-suksessen.
Også studenter lider av skrivesperre. Det er litt verre for dem, for de har sannsynligvis ikke en multimillioners (-milliarders) formue som følge av en bokserie tilpasset TV, å falle tilbake på. Det første rådet som gis av Universitet i Sørøst-Norge til studenter med skrivesperre, er derfor det mest relevante: søk hjelp med en gang (tipsene til Universitetet i Sørøst-Norge var det første søkeforslaget på Duckduckgo. Jeg lider tydeligvis ikke bare av skrivesperre, men også søkedovenskap).
Det mangler et utropstegn. Et utropstegn ville understreket alvorlighetsgraden. Søk hjelp med en gang! De kunne også ha skrevet: søk hjelp med en eneste gang! De kunne ha påspandert seg et utropstegn, selv om F. Scott Fitzgerald (nok en forfatter som jeg har hørt om, men ikke lest, så jeg kan ikke anbefale) visstnok skal ha sagt at å bruke utropstegn er som å le av sine egne vitser. Skrivesperre er ingen vits. Når det ikke er det for en blogger, er det det i hvert fall ikke for en student.
Jeg vet ikke helt hvor jeg skal søke hjelp. Det finnes ikke et støttenettverk for bloggere med skrivesperre. Eller, det er mulig det finnes et på Facebook, men det vil jeg ikke være en del av. Jeg kan ikke komme opp med en eneste god ting som Facebook alene bidrar til verden med. Jeg kan komme opp med minst tre ubrukelige, for ikke å si onde, ting Facebook bidrar til verden med. Ta kontakt om du vil vite mer om mitt syn på saken, men jeg stopper den tankerekka her nå. Denne bloggteksten skal konsentrere seg om de enkle problemene – selv om skrivesperre ikke skal spøkes med, heller ikke for en blogger – og er et friminutt fra den store, stygge verden.
Hvor var jeg? Jo, Universitet i Sør-Norges (hva het det egentlig før? Høgskolen på svenskegrensa? Er det de som hele tida publiserer pressemeldinger om hvor fælt det er for de stakkarene som ikke får handlet billig svin i Sverige på grunn av korona?) ni tips for studenter med skrivesperre.
USN – jeg må forkorte fra nå – sier at studenten skal lese andre oppgaver. Tilpasset suppebloggen min – en slags blogg i bloggen – vil det si at jeg skal sjekke andre matblogger, antar jeg. Men det er ikke så lett, for den grunnleggende ideen min er ganske unik: å blande mat og prat i bloggformatet.
USN foresslår så å få hjelp til å gjøre gode søk, lese teksten høyt for en selv, ikke vise teksten til andre for tidlig, skrive løst og huske hvile og ha kontakt med virkeligheten. Disse rådene er det umulig å tilpasse bloggosfæren. Bloggosfæren oser over av ting som er åpenbart, som aldri burde ha vært lest selv med lav innestemme, som aldri skulle ha vært publisert, og som er skrevet av folk som har mistet bakkekontakten for lengst.
Nei, vi spiser suppe.
Nei, vi spiser suppe!
Nei, vi spiser suppe nå!
Jordskokksuppe
Ingredienser
8 jordskokker
0,5 sellerirot
5 småløk (ev. 1 vanlig gulløk)
1 fett hvitløk
1,5 dl hvitvin
1 l kyllingkraft
Gressløk
Salt og pepper
Sitron
Sånn gjør du
Kutt løken i biter og stek i smør til de er gylne. Tilsett hvitløk. Tillsett hvitvin og kok inn til 1/5 del. Tilsett kyllingkraft, fløte, jordskokk og sellerirot. Kok til jordskokken er mør. Kjør i stavmikser til suppe er jevn. Smak til med sitron, salt og pepper. Dander med gressløk.
