Årskavalkade 2024

Årskavalkader før året faktisk er over, synes jeg ikke noe om; det kan jo skje noe på tampen som definerer hele året. De skal skrives i panikk kvart på tolv på nyttårsaften eller tidlig 1. januar. Her er det jeg husker i farta og skrivende stund fra året som har gått.

Årets dings

Sykkelen brukes kun på korte ærend og til og fra jobb i sommerhalvåret nå, på grunn av noe udiagnostisert med ryggen. Å punge ut for dingser for så begrenset bruk er kanskje ikke nødvendig, med sykkelspeilet fra Spurcycle har vært en åpenbaring (en dingseåpenbaring, ikke årets åpenbaring, da den er beskrevet nedenfor). Hvem skulle ha trodd at et sykkelspeil førte til kulhetsfaktor, liksom? Både diskret og utrolig praksis. Nå er det slutt på å kaste blikk over skulderen når jeg en kontrollert/ukontrollert forbisykling.

Speil i innpakning. Kommer det en anmeldelse i 2025?

Årets lesestoff

Troy av Stephen Fry. En mer lettleselig og komplett versjon av slaget om Troja enn Iliaden, som jeg ikke klarte å lese fordi konsentrasjonen min er ødelagt av smarttelefoner (se årskavalkaden for 2022). Slaget om Troja er en episk historie, og viser at virkeligheten (om man velger å ta fortellingen bokstavelig da) har overgått selv fantasihistorier som Ringenes herre og Slaget om tronen. Tenk, knappe 150.000 mann som farter over Bosborous-stredet og blir værende i 10 år for å hente hjem en kvinne, som kanskje ikke vil hjem!

Boka er del av en trilogi, og Fry skriver lett og underholdende om antikken og gresk mytologi, og anekdotene er mange. Visste du for eksempel at ordet morfin kommer fra den greske guden for drømmer, Morfeus?

Årets stoløyeblikk

Jeg har knapt fått sitte i stolen min i år. Nå er den okkupert av noen andre. Så årets stoløyeblikk er vel heller da jeg innså at jeg må skaffe en til, og snart to, så jeg skal få lov til å ha min i fred.

Årets turmat

Det blir vel som forrige gang, for 2022 (for 2023 var det ingen årskavalkade): Real turmat med kremet laksepasta. Snart har jeg spist meg gjennom lageret sikret meg på tilbud for fem år siden. Jeg kan i hvert fall bekrefte at smaken er den samme (god/dårlig?) mange år etter best før datoen, og selv etter to somre i en bod der temperaturen blir 30 pluss på de varmeste dagene.

Årets åpenbaring/årets destinasjon som kan repeteres

Hvem skulle tro at det i Strömstad kunne by på mer enn et eldorado for nordmenn på jakt etter billig bacon og kyllingfilet! Men jo, for dem som evner å løfte øynene opp fra handlekurven, ligger naturperlene i kø og venter. Ikke er det særlig folksomt heller.

Årets nedtur

Vi opplevde campingplasslivet på godt og vondt. Det koker egentlig ned til trengsel. Det er helt sikker mulig å finne en campingplass med mye albuerom også midt i juli om man for eksempel velger å feriere i Midt-Sverige. Men der er det mye mygg da. Etter årevis på leten etter den perfekte teltplass har jeg altså i 2024 måttet innse at livet er nå inne i en fase der jeg må betale mange hundre kroner for en tilmålt plass som gjerne skråner, og dele toalett med 200 andre. Nedtur.

Årets overraskelse/årets vondeste

I mangel på en bedre kategori, havner campinglivet her, i to kategorier. Overraskelse fordi, jo, det lar seg gjøre å være campingteltturister. For litt mer komfort er det nok ønskelig med litt mer utstyr, spesielt på kjøkken- og madrassfronten, noe som leder meg til årets vondeste. Selv om hodet ikke vil innse det, kommer alderen krypende. Det kjennes spesielt etter en natt i telt. Tjukkere liggeunderlag står høyt på ønskelista i 2025; dessverre glemte jeg å informere julenissen i 2024.