Årskavalkaden 2019
Året vi klønet med kart.
Anna-Sara, som egentlig burde hatt en rekke krus med verdens beste-titler (blant annet verdens beste turkompis, verdens beste hobbykokk, verdens beste toppturgeit) oppsummerer uteåret ved å svare på spørsmål stilt med mitraljøsemetoden, og skribenten prøver så godt han kan å ikke legge ord i munnen på respondenten.
Årets dings?
Hva mener du med dings? Jeg vet ikke hva en dings er. Er det en stor ting? Hvis stolen er en dings, så er det årets dings. Du må jo forklare hva du mener med dings.
Intervjuobjektet på årets dings, men ikke ved årets stoløyeblikk.
Så stolen er årets dings altså. Årets stoløyeblikk?
Årets stoløyeblikk: Glamping i Trysil.
Det er så mange [stillhet avbrutt av knakende tenking].
Da vi spiste lunsj på dag 3 på Sarek-turen og så utover Rappaelva. Ja, og så var det et fint øyeblikk på campingen i Trysil, da vi satt i soveposen og drakk øl. Det var kanskje mest morsomt.
Det er ikke rom for morsomheter her. Årets lesestoff?
Jeg har ikke hatt med meg så mye lesestoff på tur [mer tenking]. ”Det er noe som ikke stemmer” hadde jeg med og ble ferdig med. Den er turvennlig fordi den er kort.
Årets turmat?
Pasta carbonara fra Blå band.
Seriøst? Frystetørket mat framfor noe av det du har laget selv?
Pasta carbonara var i hvert fall noe nytt. All den andre turmaten smaker jo likt, og vi har heller ikke lagd noe spesielt i år. Målet til neste år er å lage morsommere mat.
Det er ikke sikkert det blir rom for morsomheter neste år heller. Årets bomtur?
Oppkuven, eller det som skulle være en sløyfe innom Oppkuven. Den turen inneholdt alt en bomtur skal inneholde: vi nådde ikke målet, vi kranglet, jeg ble våt og kald og vi rakk ikke bussen tilbake til byen.
Nøye oppmålte frokostporsjoner til Sarek-turen, men ikke akkurat årets mat.
Årets destinasjon som du kunne tenkte deg å repetere?
Skarveheimen, og gjerne på sommeren. Jeg tror det er veldig fint der da også. Så vil jeg gjerne tilbake til Sarek, men da på en enda lengre tur. Det får vente litt, sånn at vi får trent oss på en strekning der vi har mulighet til å ta på inn på hytte om nødvendig.
Trent oss? Nå er du bare frekk. Årets åpenbaring?
Crocs er ganske bra å ha! Og spesielt om man skal vade.
Årets anger?
Det er sjelden jeg angrer. Det må være at vi ikke tok oss tid til å plukke multer i Brattefjell-Vindeggen. Jeg kommer aldri til å se så mange multer igjen.
Årets vondeste?
Dette kunne vært svaret på årets vondeste eller årets mest klønete. Forsiktig med kokende vann skal man i hvert fall være.
Hælen min i Sarek. Men det hadde vært verre om det var deg. Da hadde det blitt uffing og akking hele veien.
Dette er ikke en eventualitetskavalkade. Og nå er du frekk igjen. Årets nedtur?
Skorve, bokstavelig talt. Det var så ekstremt bratt ned den gamle seterveien at jeg ble helt utslitt av å gå nedover.
Årets overraskelse?
Det har vel ikke vært noen wow-øyeblikk. Jeg ble jo ikke akkurat fridd til på toppen av et fjell i løpet av året. Men jeg ble jo ganske overrasket over den tette vegetasjonen og myggen i Sarek. Jeg har aldri vært plaget med mygg, og plutselig er jeg lunsjbuffet.
Skorve: Bratt opp. Enda brattere ned.
Årets tanker om neste år?
Flere fjellskiturer, men nå avhenger det av kneet ditt da [i skrivende stund er skribenten bevegelseshemmet etter å ha prøvd å gå på langrennsski mellom to fjellbjører som stod med tre centimeters avstand. Resultatet er, ifølge legevakta MCL-skade grad 1 og opptil 12 uker med smerter].
Flere lengre turer er også en tanke, å sove ute på vinteren og bli flinkere på kart og kompass.
Mer i is i skjegget i 2020?
Så ekstravagante tanker. Årets hverdagslige tanker for neste år?
Jeg gleder meg ikke til noe hverdagslig, Om du tenker på blåbærtur og sove på Tonekollen, skal det bli hyggelig. Men om det er den type svar du ser etter, kan du jo intervjue deg selv.
Skribenten ser fram til flere nærturer i 2020. Intervjuobjektet blir med, men vil helst ha lange eventyr.
Først på slutten nevner du kart og kompass? Det er ikke særlig samarbeidsvillig med tanke på at hovedbildet og ingressen legger opp til en hel sak basert på hvor mye vi har slitt.
Jeg har ikke tenkt på det som et problem. Det gikk jo bra selv om vi slet litt noen ganger. Og nå har vi GPS, så da skal det vel gå enda bedre neste år?
